I dag stod det to relativt store aktiviteter på planen. Først «Six Flags Magic Mountain» nord for Los Angeles for så se baseball kampen mellom hjemmelaget Los Angeles Dodgers og San Diego Padres på Dodgers Stadium.
Dagen startet for en gang skyld ikke alt for tidlig men det var likevel greit å være ved fornøyelsesparken allerede ved åpningstid kl. 10. Vi hadde heldigvis bestilt alt av billetter på forhånd så vi sparte litt tid. For som de fletste sikkert vet blir det fort køer på slike steder. Intet unntak i USA. Det som da er genialt er noe de kalte for «Flash-pass» i parken. Med denne kunne du «booke» deg en tid og dermed hoppe over køen når du kom frem til attraksjonen. Genialt! Og med det beste, platinumpasset, så var ventetiden aldri mer enn 10 minutter!
Dette fungerte utmerket og anbefalles på det sterkeste. Det gjorde også at vi rakk å ta stort sett det meste vi ønsket selv om vi egentlig hadde litt knapt med tid. Og bra var det for denne parken kunne virkelig by på utrolig mye bra for oss som liker berg- og dalbaner. Hele 19 stikker faktisk. Og noen av de var utrolig heftig. «Tatsu» og «Batman: The Ride» var to høydepunker hvor du på begge henger under vognen. Under kan du se videoer av hvordan de er.
Etter å ha tilbrakt snaut 6 timer her gikk turen tilbake til Los Angeles, nærmere bestemt «Downtown» hvor vi finner Dodgers Stadium hvor baseball-laget Los Angeles Dodgers spiller sine hjemmekamper. For to stykker som aldri har sett en baseball kamp og det eneste vi vet er at det har likeheter med slåball/brentball så ble det litt å sette seg inn i.
Først må jeg få komme med skryt av organseringen rundt parkeringen. Når rundt 50.000 mennesker, hvor ca 90% kjører bil, burde man kanskje forvente en del kaos men her gikk det faktisk helt smertefritt! Nå var vi fremme halvannen til to timer før kampstart så den værste folkemengden hadde kanskje ikke kommet ennå en det var likevel mange på plass allerede. Vel innenfor dørene til selve stadion merker vi fort at det ikke er helt som å gå på kamp i Norge. Her er det et uttall av supporterbutikker, fastfoodkiosker og ølservering. Litt forskjell fra Norge hvor det stort sett er kaffe og småkalle pølser på menyen. Noe sunn mat derimot, det skal du nok lete lenge etter. Her er det kun ordentlig amerikansk mat som gjelder. Typisk fritert der altså.
Bilde: Panoramabilde av stadion 1,5 time før kampstart.
En tradisjon amerikanere også har før diverse idrettsarangement er å synge nasjonalsangen. Litt spesielt kanskje. Uansett så fikk jeg filmet dette.
Kort tid etter dette var kampen i gang, nesten uten av vi merket det en gang. Kanskje det var fordi vi helt visste hva som foregikk. Det vi hadde fått med oss var derimot at spillet bestod av 9 innings, eller omganger om du vil og at det skal spilles til det kåres en vinner. Amerikanerene liker nemlig ikke uavgjort. Litt etter litt forstod vi reglene sånn nogelunde. Nok til forstå hvem som fikk poeng osv. Eller rettere sagt ikke fikk poeng. For ingen klarte å ta noen poeng i det hele tatt.
Mellom alle inningsene så var det akkurat så mye show på storskjermene som jeg så for meg. Kiss-cam, konkuranser og andre rariterer dukket stadig opp. Blant annet etter inning 7 begynte en allsang jeg ikke har sett maken til før på et idrettsarangement.
Selv etter 0-0 så langt ut i kampen begynte stemningen nå virkelig å ta seg opp med blant annet taktfaste rop, «Let’s go, Dodgers» og bølgen som gikk rundt stadion. Det var jo bare å glede seg til Dodgers fikk et poeng nå.
Det så derimot ut som det skulle bli veldig vanskelig da det forsatt var 0-0 i siste inning. Så skjer det. Dodgers er det angripene laget i siste halvdel av siste omgang (som betyr at motstanderen ikke har mulighet til å ta flere poeng). Et kjempetreff fra en Dodgers spiller helt på tampen ender med Home Run og et poeng til hjemmelaget noe som fører til at kampen er over og stadion som eskploderer. Vel hele stadion, utenom to. For vi skjønte egentlig ikke helt hva som skjedde, men moro var det uansett.
Dette var også den siste hele dagen i Los Angeles. I morgen en eller annen gang så settes kursen mot siste destinasjon. San Francisco i nord California.
Martin
Los Angeles, California
Chicago - Los Angeles- San Fransisco 
Legg igjen en kommentar